ARC-bloggen 2019 - Sirli-familien

Livet med familien Siri

Vi har nå vært borte i seks dager, og livet på Sirli går i et rasende tempo. Det skjer ting hele tiden, og jeg begynner å innse at boken jeg hadde tenkt å lese, nok blir liggende uåpnet.
Det er en merkelig følelse å være helt avskåret fra det som skjer i omverdenen og at livet vårt akkurat nå er her og nå med Sirli-familien langt ute på Atlanterhavet.
Det er ikke rart at alle blir glade når delfinflokker dukker opp og vil svømme med oss, eller en hval gjør et gledeshopp ikke langt fra båten. Eller når en båt dukker opp i det fjerne og konkurranseinstinktet vekkes til live. Eller gleden når noen har laget pannekaker eller risengrynsgrøt til frokost. Eller euforien når vi svømmer i knallblått vann på 4 000 meters dyp, eller når vi klarer å dra opp to fisk som vi forvandler til den beste tartaren vi noensinne har spist, sammen med nystekte pommes frites. Eller roen som senker seg over det lille samfunnet vårt når noen gjør yoga på fordekket og andre danser vals til Evert Taube på flybridgen. For ikke å snakke om den fantastiske følelsen av å seile inn i solnedgangen og gli inn i mørket under den endeløse stjernehimmelen.
Skeppar-Fredrik driller oss i livredning, genuaseiling, trimming og knuter og gir seg ikke før alt er perfekt.
Det var vanskelig å forestille seg hvordan livet om bord ville bli, men så langt har det vært fantastisk!
Etter noen dager med lite vind, er vi nå på full fart vestover.
Se opp for Shama og Bianco! Vi har seiersrusen i behold

Anna Graaf

Skip ohoi!
Endelig - vi er i passatvinden! Vi suser forover med gennakeren rett vest. Skipper Fredrik trimmer både oss og Sirli, mest oss faktisk! Vi lærer å seile med følelse uten plotter, første vakt på dagtid, neste vakt øker utfordringen med å seile videre med gennaker om natten. En fantastisk følelse å seile i måneskinnet! Så vakkert, stort og mektig. Tenk at vi faktisk er her - på Atlanterhavet!!!

Solfylte hilsener Lis