The Atlantic-bloggen: 3, 2, 1, pang!

22/11 26°55´75"N 16°30´52"W

Vi rekker så vidt å kaste fortøyningen for å være i tide til starten. Hvis vi har glemt noe eller noen nå, er det for sent å gå tilbake. Vi får en veldig varm avskjed når vi forlater marinaen, folk på bryggene vinker og båtene som ligger igjen tuter. Det gikk opp for meg da jeg snakket med foreldrene mine og kjæresten min i morges at det faktisk var på tide å dra, den samme følelsen som når du legger sikkerhetsbøylen rundt deg i berg- og dalbanen på Liseberg, nå er det ingen vei tilbake!

Vi ankommer utenfor den siste bølgebryteren og blir møtt av regattaens 200-300 båter. De fleste har satt seil og prøver å finne veien gjennom den trange delen av havnen rett foran startlinjen. Flerskrogsbåtene og racingdivisjonen starter like før oss, men vi er ikke langt bak. Fredrik gir oss en flott start i front av feltet, og More55an øker avstanden til feltet i høyt tempo. Vi henger på de store båtene, de som skal seile raskere enn oss ut fra størrelsen. Det er et fantastisk syn, alle de 200 seilbåtene som seiler mot samme mål!

Båtene hiver seg voldsomt i bølgene, noen ganger er det bare masten som stikker opp over bølgetoppen. Vannet spruter over dekket, og alle har utstyrt seg med seilutstyr for å holde saltvannet ute. Sikkerhetsselene er på, for folk har en tendens til å falle ned fra benkene i cockpiten.

Det er min tur til å ta roret, og jeg må jobbe hardt for å holde båten på rett kurs. Det blåser 16 meter i sekundet, og vi har vindhastigheter på 16 knop! En ubeskrivelig følelse, det er bare motorbåter som klarer 16 knop! Dette gir gode resultater, og allerede etter 6 timer har vi seilt 65 nautiske mil.

Mathias

(foto: Mathias Edberg)