Hvordan vinne en seilregatta

Les Boysens historie om hvordan de gikk på skattejakt på båtmessen i Göteborg og vant en ukes seilas i Kroatia.

-

MIN VERSJON
I august 2016 tilbrakte jeg en fantastisk uke i Kroatia med båten Champagne sammen med min mann Markus og våre to barn Wilma på 10 år og Viggo på 7 år. Vi opplevde dette reiseeventyret sammen med min svigerfar Bengt og hans kone Ewa.

Dette er min historie og opplevelse fra vår fantastiske vinnertur.

Takk for alt!
Emelie Boysen

BÅTMESSE 2016
Vi hadde planlagt å dra på båtmesse. Det var søndag, og barna var ikke det minste interessert. Men vi skulle jo dit, så kanskje en liten bestikkelse kunne få dem til å ombestemme seg. Mannen min hadde lest at det var en skattejakt der førstepremien var en ukes seilas i Kroatia.

Han solgte premien hardt til barna, som om vi allerede hadde vunnet, eller som om det var det enkleste i verden å vinne. "Tenk så gøy det hadde vært, vi har alltid drømt om det... Å, så gøy vi kommer til å ha det. Seile i Kroatia, jøss så kult" osv. Og som den triste, realistiske moren prøvde jeg å tone ned dette drømmebildet.

"Vel, det er tusenvis av barn som konkurrerer, og det er nesten umulig å vinne, men det er gøy med en skattejakt, kanskje du vinner en nøkkelring."

Det høres helt deprimerende ut sammenlignet med en seilingsuke, men jeg ville ikke skuffe dem. For hvem vinner noe sånt? Finnes det i det hele tatt slike premier i virkeligheten?! Jeg har i hvert fall aldri hørt om noen som har vunnet noe slikt.

Til slutt ble det en vellykket søndag på båtmessen. Viggo (7 år) gikk kledd i kostyme med flue og det hele. Vi ruslet rundt blant alle de fine båtene, flåtene, motorene og fiskestengene. Prøvde nye modeller og fantaserte om sommeren. Barna samler gladelig inn klistremerkene sine i de forskjellige stativene til skattejakten. Viggo fikk noen kommentarer og smil for kostymet.

Da vi var ferdige, satte vi oss ned for å drikke kaffe og fylle ut de siste detaljene før vi kunne levere inn talonene. Som alltid var det et utslagsspørsmål, her var det et rør med flørtekuler.

"Kanskje det er 100", sa Viggo.

"Nei, det er mye mer - 680 kanskje", sa jeg.

Barna fylte nøye ut navnene sine og gjettet tallet. De skulle også skrive hva de helst ville vinne av de 10 forskjellige premiene og forklare hvorfor. Wilma valgte en gummibåt, Viggo en seilingsuke. Begrunnelsen hans var like enkel som den var åpenbar: Fordi det hadde vært spennende å sove på en båt. Han hadde også endret tipset og skrev 688 klinkekuler.

Veldig glade, håpefulle barn med høye profittforventninger som leverte sine bidrag til piratene på stedet! Hvis de bare visste hvor liten seiersmarginen var...

SEIEREN

Noen dager etter besøket på båtmessen fikk jeg en telefon fra Jacob Ryder. Han var av den frekke, supersnille og imøtekommende typen som selgere ofte er (ja... jeg vet, jeg jobber slik selv)... Jeg er sikker på at han himlet med øynene mens jeg høflig svarte på spørsmålene hans.

I det øyeblikket hadde jeg glemt alt om konkurransen, så det var usannsynlig at jeg hadde vunnet.

Jeg var på jobb med mye å gjøre og helt overbevist om at han bare ville selge meg noe som besøkende på messen. Og det gjorde han på sett og vis.

Han begynte å stille spørsmål om skattejakten, for var det sant at vi hadde konkurrert?

Og ja, det var det!

Vet du hva? sa han, du har vunnet! Dere har vunnet førstepremien!!!

En seilingsuke i Kroatia med More Sailing!!!

Den følelsen! Forbløffet, glad, sjokkert og overveldet. Du tuller, var mitt motspørsmål?

Men nei, det gjorde han absolutt ikke.

Med Viggos svar, motivasjon og gjetning hadde vi vunnet den høyeste premien, det vi alltid har drømt om, en ukes seiling!!!!

Hurrarop, litt skrik og jubel senere i kontorlandskapet, jeg ringte selvfølgelig Markus, så jublet vi sammen.

Googlet inn på More Sailing direkte for å se hva vi hadde i vente og skjønte at drømmen virkelig skulle bli virkelighet.

Det ble sprudlet og jublet hjemme den kvelden, for en seier!

Takk til Svenska Mässan!

Takk til More Sailing!

Vi skal forvalte denne seieren på beste måte, vær så sikker, tjooohoo!!!!

DAG 1

KROATIA > MARINA KREMIK > PRIMOSTEN

04.00 ringte klokken = midt på natten.

Nesten nøyaktig en time senere var vi på vei, det store eventyret hadde begynt.

Fløy med et lite fly til en liten flyplass, og slo en slags rekord. Fra vi forlot flyet, besøkte toalettet, passkontrollen, hentet alle 6 bagene og møtte sjåføren vår tok det ca 15 min! Verdensklasse!!! Slik skal det alltid være.

Da vi ankom marinaen, fulgte litt papirarbeid, noen dokumenter fløy fortsatt i cyberspace, så det tok litt tid. Båten vår var ikke klar, men vi skulle komme tilbake 2 timer senere. Trøtte og litt sultne gikk vi til marinaens eneste restaurant. Ingen restaurant å basere en lengre anmeldelse på, men vi var mette for øyeblikket.

Dessverre ble det enda mer venting etter det. Båten var ikke klar, og nå måtte vi vente til kl. 17.00 i stedet. Hadde vi visst det med en gang, ville vi ha forlatt marinaen for å finne et hyggeligere sted å spise.

Uansett ble det taxi til Primosten, en superhyggelig liten landsby bare 5 minutter unna. Der var det strandhängout, bading og noen drinker i havnen. Helt topp på alle måter, men det føltes som om vi fortsatt var på reise... Vi kom egentlig ikke frem, men gjorde bare vårt ytterste for å få tiden til å gå og vente.

Men endelig var tiden inne, klokken hadde passert 17 og reisen vår skulle endelig begynne, på ordentlig!

Møttes av nye meldinger, igjen! Noe har skjedd med båten din, du må bytte til "Champagne" i stedet. Passende navn uansett.

Etter en gjennomgang av båten (minus tom bensinkanne og fuktige håndklær) og litt matinnkjøp, var det endelig tid for å kaste loss. Det var en fantastisk følelse å gå ut av havnen på denne (i våre øyne der og da) gigantiske seilbåten som skulle være vårt hjem den kommende uken.

Vi gikk tilbake til Primosten, som var tanken fra starten.

Klokka var nærmere 19, det var en fin lørdagskveld, så de andre stedene var fraværende. Etter tips om plassering fra havnefogden kastet vi anker i utkanten av havnen. Vinden var moderat, men gyngingen ... Heelt Galet! Vi fant en grei ankerplass for natten.

Da vi hadde installert oss, var det på tide å sjøsette den lille båten (måtte pumpe den litt først).

Ungene og Markus skulle til Primosten og hente pizza, perfekt førstedagsmat. Men de nådde ikke mer enn 50 meter før motoren døde! Det ble selvfølgelig ikke fylt drivstoff... Og de små årene vi hadde igjen om bord?! Så Markus måtte padle med hendene på ryggen. Fylle drivstoff i all gyngingen og gjøre et nytt forsøk! Med årene i riktig båt nå ...

Utrolig vakre omgivelser & etter solnedgang ble himmelen nesten rød, men hva den gynget ... Skrekkblandet fryd, hva hadde vi gitt oss ut på. Dette var ikke med i drømmebildet av vår idylliske ferie.

Vi hadde pasta som nødproviant, men barna avviste det. Så den fantastiske faren tok barna med seg igjen og gikk for å kjøpe pizza. Det var bekmørkt før de var tilbake. Vi hadde tatt med stearinlys som vi satte på en liten stekepanne, men de ble blåst ut og trengte støtte fra minst én person for ikke å gå over bord.

Så vi bestemte oss for å spise i salongen i stedet for ute. Men selv det ble en utfordring, for pizzaen var virkelig supergod!

Men Ewa hadde dårlig samvittighet, alle var kjempetrøtte, og den tunge gyngingen hele tiden tok litt av smaksopplevelsen. Etter å ha delt ut 3 postkort, 3 hele pizzaer ned i kjøleskapet (god lunsj) toalettbesøk med masse pumping, krøp vi endelig til sengs. For en første dag det var. Markus burde definitivt få en tapperhetsmedalje for dagens innsats!

Det tok litt tid, men til slutt sovnet jeg for første gang, i kraftig gynging på en seilbåt.

DAG 2

PRIMOSTEN > SOLTA > SESULA

Alle om bord våkner tidlig, klokken 06.30 er det klart for å sove. Strålende sol fra en klarblå himmel, landsbyen Primosten foran oss og alle disse seilbåtene som vugger i morgenlyset. Selvfølgelig må man ta seg en morgendukkert! Og det er det virkelig - helt nydelig!

Å fikse frokost om bord, kjøkkenfikset med minimalt med plass sitter ikke helt, men når uken er over skal jeg bli en mester på det tror jeg. Alt smaker bedre ute & spesielt til sjøs!

Vi går inn med den lille båten og kjøper litt nødvendigheter som øl, vin og mer mat.

Siden ikke alle får plass til alt samtidig, benytter vi damer anledningen til å rusle på kaien, kjøpe strandmadrasser og is til Wilma før også vi er tilbake på båten og klare til å kaste loss igjen.

Ifølge guttenes beregninger har vi 20 distanser og ca. 4 timers seilas foran oss før vi når neste mål. Øya Solta, hvor vi har fått anbefalt en liten bukt som heter Sesula.

Det blir en fin seilas hele veien. Viggo sover, Wilma leser, gutta slår over roret, kurs og øl mens jeg og Ewa steker oss i solen. Det er så vakkert og mektig. Det er ikke mange sidene som er lest i boken jeg har med meg. Det ville være bortkastet å ikke nyte det jeg ser og opplever foran meg. Etter et par timer på sjøen stopper vi og spiser pizza. Perfekt med rester når man er til sjøs, like god i dag, selv om vi valgte å spise den kald.

Det er så man må klype seg i armen noen ganger, ubeskrivelig å ligge på båten og oppleve seiling her! Vanskelig å finne en solfylt plass. Ikke mye vind så vi hadde både seil og motor hele veien.

Tidsplanen stemte så ved 16-tiden glir vi inn i bukten. Får hjelp med tillegg og en meny i hånden. Hvis vi spiser på restauranten han representerer, ligger vi her gratis - tatt!

Får litt bading, svømming, dingling, nøtter & drikke før mannen som hjalp oss tidligere kommer tilbake for å gi oss skyss de 25m som skiller oss fra restauranten.

Får et flott bord rett ved vannet, spiser supergod mat og nyter nok en fantastisk kveld!

Vi avslutter kvelden på båten med drinker, godbiter og quiz der lag E&B vinner.

21.45 er vi alle helt utslitte og kryper inn i lugarene våre.

Ligger med åpent vindu og lytter til alt surret utenfor før jeg rolig og sakte vugges i søvn.

En virkelig god dag går mot slutten!

DAG 3

SOLTA > VIS

Sover litt lenger i dag, men starter morgenen like luksuriøst. Morgendukkert og svømmetur.

Viggo henger på og padler i ting. Gjør hva jeg kan for å innprente disse vakre omgivelsene, opplevelsen, havet, lukten, roen, luksusen... for å kunne ta opp igjen kjølige novemberkvelder. Det er virkelig magisk godt!

Vi ligger stabilt mellom en gigantisk katamaran og en litt større seilbåt enn vår. Solen brenner rett på, hvis det er noe vind, når den ikke inn til oss, så man kjenner tidlig at det kommer til å bli en varm dag.

Etter frokost setter gutta kursen. Vi har ca. 18 distanser og litt kortere seilas enn i går i vente. Vi heiser seilene og den siste timen har vi nok vind til å slå av motoren. Nesten 5 knop på slutten, ellers rundt 4,5. Herlig å bare høre lyden av havet og bølgene... Og den kroatiske radioen vi har på selvfølgelig. Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg synes musikken er motbydelig eller bare ok, men akkurat her og nå passer den veldig bra. Forsterker den kroatiske opplevelsen

Forbereder en kulinarisk lunsj om bord, og føler allerede at jeg har bedre kontroll på kjøkkenet. Blir pølse & pasta, samt tunfisk, avokado & egg for de (les Emelie) som foretrekker noe annet. Igjen kjempegodt med mat til sjøs.

Kommer til Vis ved 14-tiden, helt etter planen.

Setter kursen mot en vakker naturhavn med turkisblått vann. Ungene er lyriske og vi kaster anker. Gjør et par forsøk, men dessverre fester det seg aldri skikkelig.

Gjør et nytt forsøk lenger ut, men dessverre like vanskelig der. Vi bestemmer oss for å gå rundt bukten der havnen og Vis by ligger.

Siden vi kommer tidlig, er det ikke noe problem å finne en ledig bøye. Men gjetter likevel på at tilleggsølet smaker ekstra godt når det var litt jobb.

Nyter nok en gang å være midt i et nydelig postkortmiljø. Utrolig vakkert her. Tar ting inn til land der det er dusjer og toaletter. Føles deilig å vaske håret og lukte godt igjen.

Når alle er oppkvikket og nydusjet, går vi langs den superkoselige havnepromenaden og Vis town. Båtene ligger på rekke og rad hele veien, himmelen begynner å bli nydelig rosa, og det er en herlig puls og en konstant summing.

Vi setter oss ned og nyter en drink midt på havnepromenaden. Betaler 84kuna for øl/vin/brus til 6p, altså i underkant av 100kr. Perfekt! Sniker oss innom noen butikker underveis før vi finner en koselig restaurant med en meny som passer for alle. Spiser godt og tar oss deretter

oss sakte tilbake mot båten. Wilma kjøper noen dounat-lignende baller med nutella, og Markus får et par nye flip flops.

med et par nye flip flops fordi hans går i stykker når vi drar... Sitter på båten en stund og bare nyter,

oppsummerer dagen, tar en drink, litt snacks og blir overrasket over hvor bra vi har det!

Nok en fantastisk dag er over. Virkelig koselig sted.

DAG 4

VIS > PAKLINSKI OTOCI > SV. KLEMENT

Ding dong, ding dong... Klokken er 06.00 og kirkeklokkene kimer over hele bukten.

Det er tydeligvis på tide å stå opp... Men ingen andre enn meg har våknet. Sniker meg opp og går opp på bryggen. Tanken på en morgendukkert forsvinner raskt når søppel, bæsj og annet smått og godt ligger og dupper i vannet. Jeg tar på meg treningstøyet i stedet. Bengt våkner når jeg er ferdig, så han kjører meg til kaien. En spasertur blant smugene i gamlebyen (Kut) og deretter havnepromenaden til et lite fort. Jeg tilbakelegger 5 svette kilometer før jeg kjøper vann, frukt og ferskt brød.

Så går vi direkte videre, tilbake til den turkise bukten, der det blir bad, lang frokost og en tur inn i den gamle ubåthulen. Ankeret fester seg perfekt med en gang denne gangen. Virkelig fantastisk å svømme i dette vannet.

Etter et par timer går vi videre til Pakleni-øyene utenfor Hvar. Her er det ikke mer enn 8 nautiske mil, så etter ca. 1 1/2 time er vi fremme. Første stopp er i Marinkovac. Her spiser vi lunsj som vi lager om bord, som tilfeldigvis er nesten den samme fantastiske maten som i går. Svømmer, snorkler og nyter livet.

Føles som en litt for liten bukt for nattlig ankring, så vi går videre rundt odden og oppdager først etterpå at det var en vei gjennom...! Sakser mellom buktene og finner til slutt en liten sjarmerende mezzanin.