Frøken Malins loggbok - 26. november 2013

I går kveld fikk vi det første loggboksinnlegget fra Einar om bord på Miss Malin. Veldig morsom lesning som vi vil at du skal ta del i: Før 06:00. Det begynner å bli lyst, men solen har ikke kommet over horisonten ennå. I løpet av ettermiddagen i går, kvelden og natten har det blåst 40-45 knop. Med bare storseilet oppe, og med første rev, har vi likevel hatt en fart på 10-11 knop. Det har ikke vært lett å stå ved roret og parere bølgene, med store bølger på siden av Hierro og sterk vind har det krevd alle krefter å holde roret tilbake for ikke å la den 20 tonn tunge båten blåse opp. Bølgene har vært vanskelige selv når man ikke står ved roret. Vi har hatt problemer med å sove, jeg har bare hoppet rundt som en pingpongball i lugaren når jeg har prøvd. 06:00. Nå er det nesten helt stille. Det er grus i øynene etter natten, jeg føler meg groggy av søvnmangel. Men Martin er alltid på, ingen tegn til tretthet, alltid i gang. Vi skal seile. I halvmørket med fullt seilutstyr og sikkerhetsutstyr begynner vi å klargjøre gennakeren. Så tar det store seilet tak i båten, og vi setter kursen rett mot Karibien i 6-8 knop. 10:00. Anders og jeg går av vakt, posisjonen vår er N.27°12.633, W19°57.332, vi gjør 6-7 knop med kurs 230 grader. Fortsatt 2420 nautiske mil til St Lucia. Nudlene smakte fantastisk til frokost. Fiskestanga er ute, og draget henger etter båten. 13:00. Tomatsuppe med brød til lunsj. Suppeposene er på spansk, så jeg var nær ved å lage mat til 16 personer i stedet for syv. Det var nydelig og nok til at alle ble mette. 14:00. Vi er knapt ferdige med å spise, og jeg tar oppvasken når det begynner å blåse i fløyta på fiskestanga. Fra vindstille til 100 på mannskapet på bare noen få sekunder. Det gikk raskere å få ned gennakeren nå enn noensinne. Vi senker farten mens Giovanni fisker opp en liten "blå tunfisk" på 0,6 kg. I kveld skal den tilberedes som sushi og spises som forrett til middag. 17:00. Vinden har økt i løpet av dagen, og vi har nå perfekt kurs og fart med gennakeren. Vår posisjon er N.26°48.790, W20°58.140, farten er 9-10 knop SOG, kursen er ca. 260 grader. Det har vært en perfekt dag på alle måter, fin seiling, fiskelykke og hyggelig prat oss imellom på båten. 17:30. Vinden døde i noen minutter, gennakeren var helt tom, ingen vind i det hele tatt. Noen minutter senere kom vindstyrken tilbake. Nå seiler vi i 8-10 knop igjen. Veldig merkelig. Giovanni og Martin klør seg i hodet over været. "Det er vanskelig å planlegge når de nye prognosene ikke stemmer overens med gårsdagens. Hvis vi er uheldige, blir det vindstille midt i Atlanterhavet om et par dager. Noen båter satser på å gå nordover, og det er veldig mye nord. Andre velger å gå sørover for å unngå vindstillebeltet, som også er veldig sørlig. Uansett hva du velger, blir det en mye lengre seilas i distanse enn om du seiler rett frem, men det bør uansett gå raskere, for i midten er det et ubehagelig vindstille område. Heldigvis kan vi få nye værfiler fra tid til annen, slik at vi kan planlegge seilasen deretter. Det beste er at vi seiler så mye bedre enn søsterbåten Lady Mila. Vi har en margin på 33 nautiske mil, noe som er bra, siden vi bare har seilt rundt 430 nautiske mil siden starten. Vi gjør det også bra totalt sett, og ligger for øyeblikket på fjerdeplass av 19 båter i "Class A", vår båtgruppe. Dette er båtgruppen der de største båtene konkurrerer. På førsteplass i vår gruppe ligger Diva, en X-Yacht 612. Av alle 272 båter ligger vi nå sammen med Miss Malin på 26. plass. Søsterbåten vår, Lady Mila, har endret kurs og seiler mot oss der vinden er bedre. Vi får se hvem av våre båter som kommer først i mål, det er fortsatt langt igjen, men jeg har en god følelse med Miss Malin. (: (OBS! Rangeringene er fra ARCs konkurransejury som et par ganger om dagen mailer ut resultatene, jeg vet at rangeringene ikke er korrekte for dere som sjekker via Yellowbrick på internett). Like før solnedgang tok vi ned gennakeren, ikke for mørkets skyld, men fordi vinden snudde en haug med grader. Vi benyttet anledningen til å endre kurs fra 260 grader til 240 grader. Vi seiler fortsatt 8-9 knop. Kort tid etter at vi tok ned gennakeren og noen minutter før solnedgang, tok vi gruppebildet som du ser nedenfor. Nå seiler vi rett inn i solnedgangen, en solnedgang som er noe av det vakreste jeg har sett. En av mange fantastiske opplevelser her ute på Atlanterhavet, sitter vi alle stumme av beundring i cockpiten på båten. Et bilde av solnedgangen er vedlagt. Ved tastaturet og med vennlig hilsen, Einar Halldin moresailing.se kl. 19:15 UTC den 26. november 2013 PS. Rett før jeg skulle til å sende denne e-posten, dro vi opp enda en tunfisk, omtrent like stor som den forrige. Nå har vi en hel middag med fersk tunfisk!